Jeg elsker poteter

Jeg tror at én av nøklene til å fungere godt som et tverrfaglig myndiggjort produktutviklingsteam (puh!) er poteter.

Dette er videre grubling på punkt 3 i artikkelen «hva gjør at teamet fungerer bra?»

Er du en potet så vil du sannsynligvis passe godt inn i et «tverrfaglig myndiggjort produktutviklingsteam», er min påstand. Vi har alle en form for fagfelt vi springer ut fra, noe som opprinnelig er vårt hovedområde. Kanskje vi studerte nettopp dét. Det kan for eksempel være teknisk utvikling, innholdsdesign eller organisasjonsutvikling.

I produktutvikling vil det være stor variasjon i når det er behov for disse fagfeltene. Produktutvikling går i bølgedaler og kan tidvis være svært uforutsigbart:

Så når organisasjonsutvikleren Nora opplever at det er mindre å gjøre som virker å være direkte relevant for hennes opprinnelige fagfelt, så kan hun bare lene seg tilbake eller drive litt egenstudier i påvente av at innholdsdesigneren Simen har gjort sitt. Eller kanskje hun kan forsøke å presse gjennom oppgaver som handler om hennes fagfelt slik at hun får en følelse av at det er bruk for henne. Neida!

Det er da Nora kaster seg over andre oppgaver som hun ikke nødvendigvis anser som organisasjonsutvikler-oppgaver. Og de finnes! Nesten garantert! Det er så mange rare ting et team må gjøre for at teamet skal kunne bevege seg mot målene sine. Og jeg tør påstå at svært mange oppgaver som et slikt team må gjøre er nøytrale oppgaver som ikke tilfaller et bestemt fagfelt eller en bestemt rolle. Alternativt så kan Nora hjelpe Simen hvis det trengs.

Gi Nora rom til å prøve ut nye ting

Det er viktig å gi de andre team-medlemmene rom til å prøve ut nye ting. Kanskje ble ikke kvaliteten på Noras arbeid helt topp de første gangene. Men kanskje ble det godt nok, og får hun prøve noe lignende en gang til blir det bedre neste gang. Som oftest er det ikke liv og død vi snakker om innen produktutvikling, så konsekvensen av noen småfeil eller lavere kvalitet skal vi tåle, også når det er et område med høy grad av alvor.

En takk til potetutviklerne

Igjen vil jeg bøye meg i støvet for de som kan teknisk utvikling og er poteter (er de potetutviklere?). De er hvertfall supermennesker innen produktutvikling! Og hvorfor sier jeg det? De kan et håndverk som det tar lang tid å lære ordentlig og som du må drive med daglig for å mestre på et ålreit nivå. Det er ikke så enkelt for de andre potetene å bidra særlig på dette feltet, men potetutviklerne bidrar gjerne den andre veien. Så derfor en ekstra applaus til dem!

Hva med spesialisten?

Jeg lurer på: Kan det hende at det oftere er spesialisten som føler seg utilpass i et tverrfaglig autonomt team? Hva skjer om det er en overvekt av spesialister? Hva har det å si for teamets prestasjoner og trivsel? Bidrar dette til mer fossefallsmetodikk fremfor smidig utvikling?

Til slutt

Så til deg som enten jobber i et slikt team eller ønsker å gjøre det: Gjør det som må gjøres. Gi slipp på ditt fagfelt iblant og vær nysgjerrig på alt det andre som produktutvikling inneholder.

Skal du overleve og ha det ålreit i et tverrfaglig autonomt team: vær en potet. Og når noen spør så sier du at du er produktutvikler.

Kan det være noen negative sider ved å ha et team fullt av poteter? Det handler kanskje om graden av «potet» til syvende og sist. De negative sidene finnes helt sikkert, og jeg vil gjerne høre om dem!

Det er ingen fasit på disse tingene. Jeg vil gjerne høre om dine erfaringer og hva du mener om dette :)