«Hjelp! Vi skal bruke OKR, men vi har ikke et produkt!» Prøv dette.

Å begynne å bruke OKR før man har et produkt, fungerer ikke spesielt bra, er min erfaring. Ikke bruk OKR når du ikke har et produkt. Prøv dette i stedet.

I denne artikkelen kaller jeg det du lager et «produkt». Det representerer det du har skapt for å løse et problem. En løsning.

Kanskje er dere et nylig sammensatt team som har fått et oppdrag i tråd med organisasjonens mål og mening. Kanskje har ledelsen fått øynene opp for OKR og ønsker at dette tas i bruk.

Selvransakelse: Feil bruk av OKR

I første kvartal dette året har teamet mitt kjent på OKR-frustrasjon. Utgangspunktet var godt. Vi hadde noen problemer vi ønsket å løse, og vi hadde noen produkter som vi ønsket å prøve ut.

Rett før jul i fjor brukte vi hele seks timer totalt på å sette OKR-er for den kommende perioden (Q1). Dette resulterte i OKR-er som var etter (den siste) boka, og med nøkkelresultater med fokus på utfall som beskrev den atferdsendringen vi ønsket å se hos brukeren. Vi var rett og slett knallfornøyde.

Men så var de kanskje ikke så bra likevel. Timingen ble feil. Det kan ta lang tid å bygge enkelte produkter. Det er ikke alltid du kan prodsette/lansere «strikk og binders», og noen ganger vil ytre faktorer påvirke progresjonen svært mye, spesielt i store organisasjoner.

Ett av produktene ble prodsatt et stykke uti mars, mens det andre må vente til litt uti april. Dette betyr at vi ikke hadde noen mulighet til å følge opp nøkkelresultatene fra uke til uke på en tilfredsstillende måte. De ble rett og slett stillestående til langt uti mars.

Dette var ikke særlig motiverende! OKR blir motiverende først når du ser progresjonen og skaper verdi fra uke til uke.

Det ble en progresjonskurve som var flat gjennom hele januar og februar, men som begynte så smått å stige i slutten av mars. Sånn skal det ikke være.

Så hvis du er i et team som ennå ikke har noen produkter i «prod», så kan dere prøve å gjøre følgende:

Fyll ut et hypotesekort

Hypotesekortet består av fire deler der dere skal fylle ut:

1. En beskrivelse av problemet som målgruppen opplever – et problem som er verdt å løse. Merk at dere behøver ikke å vite at det er et problem. Ha gode nok indikasjoner til å begynne å prøve å skape verdi. Det er ingen vits i å «innsikte seg ihjel».
2. Hvilket produkt tror dere vil løse problemet? Usikker på hva produktet kan være? Prøv en god gammel designsprint.
3. Hvilken atferdsendring hos målgruppen ønsker dere å se? Hvilken atferd tilsier at produktet var en suksess? Tenk KPI-er her!
4. Hvordan skal dere måle atferdsendringen?

Testkortet tvinger deg til å tenke gjennom hva du driver med og hva du ønsker å få utav arbeidet. Det finnes også et læringskort der du skriver erfaringene.

Ok, så nå vet dere hva dere ønsker å prøve ut! Nå skal dere sette mål og delmål (merk at vi ikke snakker om OKR ennå!)

Mål og delmål

Bruk tid på å sette dere et mål. Dere behøver ikke å tidfeste det. Alle som driver med smidig produktutvikling vet at det er nesten umulig å forutsi framtiden. Og en løsning kan vise seg å være langt mer kompleks enn dere forutså. Hvis teamet er fokusert mot én ting fra uke til uke, så tar det den tiden det tar!

Tenk at dere skal ha ett mål, og det målet er å lage produktet dere har tro på.

Under målet, sett opp delmål, og disse skal beskrive hva dere anser som milepæler for å nå målet. Et delmål kan for eksempel være «målgruppen klarer å bruke produktet på en tilfredsstillende måte» noe som tilsier at brukertesting må være en del av det større bildet. Eller bare «brukerteste produktet». Dette medfører sannsynligvis også at dere må «bygge en prototype». La delmålene være store nok til at de rommer mange oppgaver. En oppgave som må gjøres for å nå delmålet “brukerteste produktet” er for eksempel å booke testpersoner eller skrive testmanuskript. Bryt det ned til det nivået hver uke.

Bygg produktet!

Bygg produktet, men ikke bruk mer tid på det enn nødvendig. Det må selvsagt være et produkt som er digg å bruke og det må imøtekomme for eksempel sikkerhetskrav, personvernskrav eller krav om universell utforming.

Etter hvert som tiden går og dere har fokus på målet og delmålene fra uke til uke, vil dere til slutt ha et produkt. Hurra!

Bruk hypotesekortet gjennom byggeprosessen, for der står nemlig hvilken endring i brukeratferd dere håper på og hvordan dere skal måle det!

Og nå: OKR på den riktige måten

Nå er det tid for å sette OKR-er for den kommende perioden (tre-fire måneder), og det er nå dere skal sette OKR-er på den riktige måten der verdien av arbeidet er i fokus.

Guide til OKR finner du her.

Og den riktige måten er med nøkkelresultater som beskriver denne atferdsendringen dere håper på (som definert i hypotesekortet). Det er helt OK å ha kun ett mål (objective) og kun ett nøkkelresultat (key result) denne første gangen. Det er lett å håndtere og lett å fokusere på.

Prodsett produktet

Slå på «bryteren» og gjør produktet tilgjengelig for brukerne.

Følg opp OKR-ene hver uke

Så snart produktet er tilgjengelig er det bare å «lene seg tilbake» og observere hva som skjer. I digital utvikling observerer du denne atferden typisk via et analyseverktøy, men det kan også være ved direkte observasjon av brukerne. Kanskje ser dere at det ikke er full klaff med én gang. Da må dere finne ut hvorfor og gjøre justeringer i produktet — små iterasjoner. Bruk hypotesekort her også. Disse små iterasjonene er ofte korte, kanskje bare en uke eller to. Så forvent å kunne se atferdsendringen innenfor OKR-perioden dere har satt.

På den måten kan dere se utvikling i nøkkelresultatet fra uke til uke, og se at dere nærmer dere målet (objective) dere satte. Nå gjør dere de riktige tingene for å skape den verdien som organisasjonen og brukerne ønsker.

Tilstreb å skape VERDI så fort som mulig. Og husk at det ikke er farlig å trå litt feil ;)

Det er mange meninger der ute om OKR og hvordan du skal bruke det. Jeg synes Christina Wodtke sier det godt (fritt oversatt):

Suksess er ikke å hake av en boks. Suksess er å utgjøre en forskjell.